God eller dårlig service.

Vi alle ønsker og forventer, god service. Ikke sant?
Men hva er det vi egentlig ønsker og forventer?

Vi ønsker at en ekspeditør skal se oss, og gi oss den hjelpen vi til synelatende trenger? Og det er ingen som trenger noe mere enn bare meg. Men hvem skal gi oss det?

Vi forlanger også lave priser.  Dette pga de har det på nett.

Men er det reelt?????????

En blås bort dag 🍁

Dage i dag er ikke noe mere spesiell enn en hvilken som helst dag. MEN dagen har gitt mæ ny energi til å møt ny uke med mot og smil. Skulle du møte meg denne uken, uten å få et smil fra meg. Må du gi meg en liten klem 🤗

Eller som vi sier her nord klæm 🤗🤗

Hytteliv gir meg mye ny og god energi. 

Mens jeg leter et min drømmehytte, tar jeg med glede ❤️ til takke med hytten jeg er så heldig å låne av noen flotte søringer 😜

Her har jeg i dag oppgradert utedoen. Den har or første gang i historien fått maling på veggene. Jippi. Jeg ble superfornøyd. Nå gjenstår bare litt utedo pynt. 

HAR DU NOEN FORSLAG TIL UTEDO PYNT?????????

Ellers har jeg og Balto

Hadt en flott tur ute i marken. Når vi bare klarte å holde oss fast i lyngen. Så vi mange fine farger 

Bare se her hva vi så 😊. 

Og siden sommeren ikke har gitt oss her nord så mange varme dager. Fant vi også. 

Helt riktig. BLÅ BÆR 

Det var ikke bare blåe bær vi fant, men også røde. Nemmelig TYTTEBÆR 👏🏼👏🏼👏🏼

Etter en herlig middag. Er det nå avslapping før kveldstur😊👏🏼👍🏻 

Tro om vi finner noe i mørke😱

Ha en fantasdisk flott søndag og høst 😊

Mor bekymringer for sine barn

Utrolig hvordan dette mors ❤️hjerte kan få oss mødre til å 😊 smile, men også 😭gråte. 

Den dagen det lille skjønne 👶🏻nurket, solstrålen, bråkmakeren...... mm, kommer til oss. Uvitende om hva den har i møte. Men vi mødre som også tar i mot dette lille uskyldige barnet, og ikke vet hva vi i lag har i møte. Uviss hva fremtiden blir å bringe med seg av opplevelser, kunnskap og utfordringer. 

❤️ hjertet mitt svulmer bare med tanke på den første stunden etter fødselen. Luken, varmen og det bilde jeg har i mitt hjerte av den begivenheten. Sener det å komme hjem alene. Hva betyr alle lydene. Det første smilet. Gråte kom veldig fort, men hva betydde de forskjellige tonene i gråten. Det førte skrubbsåret. Og mange flere første gangs opplevelser som er gode å ta med seg på livets lei. 

Men også dette tunge, vonde maktesløsheten når barnet kommer hjem å forteller om mobbing, utestenging og lite mestring. Det å være mor og forelder er ikke bare lett. Men det kan til tider være veldig vanskelig og vondt. 

Det at de ikke mestrer noe som andre rar for gitt. 

De dagene du føler deg alene og maktesløs. Kanskje skjemmer du deg over at du ikke kan hjelpe dem bedre. "Du kan ikke gå veien for dem, men med dem." Noen fine og viktige ord i en flott sang. 

Dagen i dag er en slik for meg. Jeg føler meg rådvill og maktesløs. Har så inndeling lyst til at de skal lykkes. Kanskje ikke nå øverste topp. Men nok til at de har det bra og føler st de mestrer og er til betydning for andre enn bare her hjemme. Det kan lett bli slik at det er en selvfølge at vi foreldre akseptere og annerkjenne barna. Men enda viktigere er det når andre anerkjenner dem for det de er og gjør. 

Nå når jeg sitter her, å lar mine tanker og følelser drive en liten sissenlek med meg. 

(Jeg som har vært så utrolig heldig som har barn som er friske og raske. Som kan "bite" fra seg i en kamp. Men også gi en god klem. Hvor heldig er ikke jeg????  )

Går tankene mine til dette flotte foreldreparret, som de håpet at de skulle få lov å bli. Men som nå mydighetene har bestemt at skal frarøves denne flotte berg og dalbane erfaringen gjennom mange år. Kjenner jeg blir litt sint på meg selv som er egoistisk, som klager på at barna mine gir meg litt hodebry og dårlig samvittighet. 

Dette er opplevelser de er frarøvet av norske myndighet. 

Dette er egentlig en sak som ikke jeg kan sette meg ordentlig inn i, da det bare er den ene parten som har uttalelsesrett. De har allerede mistet mye av barnets første opplevelser. Noen opplevelser og erfaringer som de aldrig kan få. Og nå når myndighetene har bestemt at barnet skal adopteres bort. Har de ikke lengre rett til disse opplevelsene, som vi andre tar som en selvfølgelighet. De mister nå retten til å være en del av det vi mennesker tar som en selglgelighet. Vi SKAL og VILL jo bli foreldre en gang i livet.  

Gjennom mine tidligere jobber og frivillig arbeid. Har jeg sett mye opp gjennom årene. Noe som har gitt meg bedre øyne til å se og sette pris på alle disse opp og nedturene som jeg som mor får. 

Men jeg har også sett at det er flere barn som skulle hadt noen ekstra øyne fra norske myndigheter på seg. Som ikke har ei mor og en far som har kunnskap og egenskaper til å ta vare på sine barn. Heller ingen andre i nær familie som ser dem. Setter plaster på skrubbsåret, gir en god klem. Vasker bort sand og jord fra skitne aktive barnehender. Gir en god varm klem, når ting oppleves tungt og urettferdig. 

Men det som er vist i media av disse foreldrene, fremstår de som at de har mange som ønsker å hjelpe dette barnet. Slik at det kan få oppleve kjælighet fra sin mor og far.

 Barnet blir med tiden å lese om denne saken og undre 🙄." Hva galt hadde jeg  gjort for ikke å kunne få en god klem fra min egen mor og far? Som ønsket meg det aller beste på jord? 😳"

Opp av godstolen Christel. Du er slått ned før. Så du klar å stå i det nu også. 

Med ønske om en stor og varm bjørneklæm til  dåkker alle.  

Fra barnemunn :

"Jeg er så glad for at jeg er født av mamma og pappa, det må være fælt å bli født av noen man ikke kjenner."

Ensom

Av og til oppdager jeg noe som forundrer meg. Gir meg nytt syn på tingenes tilstand. Sånn som det å være ensom sammen med mange mennesker.
Hei i byen vår, har vi nettopp hatt besøk av parkenfestivalen 2017. En festival vi higer etter, ikke bare for å høre god musikk, men være sosial og ha det trivelig sammen med mange av våre venner.
Her er det ikke musikken som er det viktigste, men folka og stemningen.

Det kom meg for øre at noen opplever en grufull ensomhet mitt oppi folkemengden. Dette er noe som jeg ikke har noen kjennskap til.
Når jeg hørte denne unge damen fortelle om hvor grufult det var å stå blant disse menneskene som hun opplevde ikke så henne, fikk jeg fryktelig vondt inni meg.
Ingen hadde sakt hei til henne denne kvelden, eller skåler med henne. Hun hadde sett bekjente som hadde smilt til henne, men ikke kommet bor å slått av en prat. De som satt i skråningen ved siden av henne hadde knapt lagt merke til henne.
Jeg dristet meg til å spørre hvorfor hun hadde dradd på festivalen. Da fortalte hun at det var musikken som gjorde at hun dro dit. Når artistene hun likte spilte følte hun en lykkerus som tok drepen på ensomheten. Det var bare så fryktelig tomt mellom de artistene. For da så hun og kjente på den tomheten og at hun var helt alene på festivalen.

Mitt ❤️ Blør for denne unge damen. Håper hun blir lagt mere merke til etter hvert. Vi som er omkranset av masse venner og andre, bør nok ta brillerne av og løfte på blikket og se oss rundt. Er det noen av de vi kjenner som er blitt usynlige opp gjennom årene? Er det noen av dem som vi kan bry oss litt mere om? Eller er vi alle helt perfekte?

Jeg har i hvert fall noen jeg må pleie litt bedre i fremtiden.

Ha en varm og trivelig høst 🍂🍁

Sommerfugl på besøk

I dag har vi hadt besøk av en nydelig sommerfugl. 

Sommerfugl har en egen betydning for meg og mine 2 yngste barn. Da deres oldemor var til graven, var det en sommerfugl som denne som fulgte oss denne dagen. Vi møtte den for første gang utenfor kirken før bisettelsen. Barna hadde vært ute å plukket hver sin flotte bukett de ønsket å legge på kisten ved bisettelsen. Når vi skulle inn i kirken kom denne og satte seg på den ene buketten. Ungene og jeg var enige om at den kunne ikke være med inn i kirken. Så de jobbet så forsiktig de kunne med å få den til å fly. Da den til slutt lettet fra den ene buketten, landet den på den neste. Dette gjorde så den tunge stemningen lettet noe. Men vi ble stående å " plages" med sommerfuglene som ikke ville forsvinne. Det ente med at blomsterbuketten måtte ligge ute. 

Når vi alle var klare for å forlate kirken. Var barna å hentet bukettene sine. Og der var sommerfuglen igjen. Ungene var overlykkelig. 

Sommerfuglen fulgte oss til kirkegården. Og fløy rundt iss hele tiden. 

Når ungene la buketten på kista, fløy den bort. Men den var ikke borte lenge. Den tittet frem flere ganger den dagen rundt oss. Ingen av oss har tidligere opplevd at en sommerfugl har vært så nærgående før. Men siden den dagen har vi fra tid til annen hadd besøk av en fra denne arten. Og det bringer minnene tilbake av ei flott oldemor 😍

Aktiv dødshjelp

Da har jeg i dag hadd koselig besøk av ei flott veninne. Vi ble sittende å prate om et vanskelig tema. Nemmelig "aktiv dødshjelp". Det går en dokumentar på TV 5 disse dager om dette tema. Like sterkt og vanskelig som alltid. 

Som omsorgsarbeider har jeg sett filmer og diskutert dette tema mye opp gjennom tiden. Så dette er ikke nytt for meg. Jeg har lenge jobbet med denne etiske vurderingen. Når kan det være rett, eller blir det noen gang det? 

Da denne dokumentaren kom, var tanken min der. Bør noen få lov til å hjelpe til? Skal den syke selv få lov til å bestemme når nok er nok? Eller er det vi i helsevesenet eller pårørende som skal ta den avgjørelsen???

Bør det bli lov i Norge? Og hvem kan påta seg denne oppgaven? Ikke bare tilrettelegge, men vurdere om du er syk nok? 

Det er så mange vanskelige spørsmål som skal tas stilling til. 

Nå er jeg frisk og ganske rask;). Men hvordan stiller jeg meg til dette spørsmålet vis jeg blir så syk? Tanken har fått modnet seg hos meg i mange år. Men den er veldig skummel ennå. Hvilket liv blir jeg å få, kan jeg forlange/forvente at mine pårørende vil stelle og besøke meg? Skal jeg suge helsevesenet for alle de kroner det koster å bo på hjem/institusjon? Og for ikke å snakke om medisiner og div. 

Haddet det kanskje vært bedre om jeg da, mens jeg ennå var ved mine fulle fem, kunne ha bestemt selv når nok er nok. Jeg hadde da slippet :

å ligge med smerter. 

Hørt på pleiere som ikke har tid

Hadd dårlig samvittighet for at mine nermeste må ta seg tid for å besøke meg

Å se tristhet i deres øyne

Ikke kunne kle meg selv

Ikke smake maten jeg fikk

Eller fått velge

Kanskje være så ned dopet pga smerter at jeg ikke kjenner igjen mine nermeste

Nei........ kanskje det hadde vært bedre med valgmuligheten for oss alle. 

Hva er dine tanker rundt dette temaet? 

Tenker du kanskje litt likt. Eller er dette noe du ikke klarer å forholde deg til? 

Er dette tanker som gjør deg sint? 

Hører gjerne på dine meninger. Ingen mening er rett eller gal her, mener jeg. 

Russetid 2017

Da nærmer årets vårslepp seg med stormskritt. Når jeg sier vårslepp, tenker noen båt, mc, fjellturer m.m.  Mens jeg sikter til Russ 2017. Tiden er inne da ungdom landet over skal feire 12-13 års skolegang. Ei flott tid, som byr på mye moro og samhold med venner, gamle og nye, gjennom 12-13 års skolegang. 

Det byr også på mange nye gode og dårlige erfaringer. Noen som er gode å dra med seg resten av livet, men det er dsv. noen som blir å oppleve noe som de med tungt hjerte blir å bære med seg resten av livet. 

Tiden fra 1. til 17. mai er det hektisk sosial aktivitet. Det forventes mye av disse røde og blå kledde. Og noen drar nytte av deres bekledning og det at de er så unge og uerfarne. 

Gjennom noen år som Nattevandrer under Røde Kors din fane, har jeg sett litt, men også fått høre om mye som jeg ikke hadde skjangsen til å forhindre. Dette tynger mit hjerte stort. Jeg vet ikke hva jeg og mine vandrere kan gjøre annerledes.  Vi har i alle år hadd god kontakt med ungdommene vi møter. Og fått god tilbakemelding fra flere, at det betyr mye for dem at vi er der. Nøytrale voksne, med vann, plaster og ei skulder å gråte på. 

Vi er utrolig heldige, at ungdommene i Bodø har fått et eget område det de kan være trygge ( trodde jeg) og feire sin russetid. 

Men etter å ha blitt fortalt noen grufulle episoder det siste året. Vet jeg ikke lengre hvordan jeg kan gjøre jobben som frivillig Nattevandrer bedre.  

Her trenger jeg hjelp fra alle dere andre voksne der ute. Dere alle har vært unge en gang. Med gode og/eller dårlige erfaringer.

  Var det noe dere savnet den tiden?

Er det noe dere kan gjøre for dagens ungdommer?

Slik at fremtidens ungdommer ikke blir rammet av opplevelser som setter stygge arr på kropp og sjel???????

Når tunge tanker ikke slipper take :(

Da har ei ny helg kommet til sin END 

Den har vært ganske innholdsrik. Hytteliv, jobb, TV sport og solskinn. Mye å være taknemmelig for. Men i dag finner jeg ikke de rette ordene eller tankene. Tro hvor de tok veien? Ja, ikke vet jeg. 

Avslutter denne helgen her på hytta. I håp om å få noen stille og gode timer i solen mandag før jobb. Kanskje solen klarer å tine de tunge tankene. 

Når man gjør slike ting som man liker å gjøre, er det ikke da man skal kunne hente ny energi og føle seg bra? Ikke vet jeg. For her skygger bare tunge tanker for det gode humøret. 

Etter ei flott tid og god periode etter jul. Har alt de 2 siste ukene bare snudd. Min største hobby og lykke, er å strikke, strikke og atter strikke. Bare er kjedelig og lite motiverende. Jeg har også brukt tid på hytta i nydelig vær. Det er heller ikke nok. Bare kjedelig, men vil heller ikke være hjemme. Vekta som i 1 helt år har gått den tette veien, har nå snudd. Nå bare sniker den seg rett til himmels. Ennå jeg endelig har klart å handle nye klær, slik at jeg skal føle meg flott og kvinnelig. 

Ingen ting er bra nok, for at humøret skal komme tilbake. 

Har sett på Happy go lucky på TV. Den hadde mange flotte ideer. Men mye koste penger. Og der var det jo ennå et lite hinder. Bu hu. Æ vil ha et lykkelig liv, der vi smiler og ler. Og er omringet av folk som virkelig setter pris på oss. Uten at det skal være noe man må be om. 

Håper på ei god uke

Glade dager :)

Utrolig hva noen timer og dager med sol gjør med humøret. Alt blir så mye lettere. Her har jeg vært på noen dagers rekreasjon på hytta, og da solen steg opp over fjellene på andre siden av fjorden, ble alt så mye lettere. 

Nesten som om at sollyset visker bort negative tanker. Bare godt humør og smil som kommer til overflaten. Og godt er jo det :)   Deilig å hente frem litt energi til litt positiv tenking og hobby. 

Nå når jeg skal være innestengt i 8 timer i et bygg uten vinduer, må jeg bare nyte de siste solstrålene, og håpe de titter frem i morgen, når jeg har fri. 

Kan jo hende jeg kommer ut fra jobb med noen nye nøster. Men det håper jeg for all del ikke. Må gjøre ferdig alt jeg har liggende rundt om som er påbegynt. 

Ha ei utrolig flott helg alle der ute :) 

Valentinsdag

Dagene flyr så lett av sted. Nå nærmere vinterferien seg med stormskritt. mens uten for våre dører her i nord, er det ingen ting som minner om vinter. Vinteren 2016/2017 har ikke vært noe å skryte av. For det meste uten sne. Og jeg som, er så utrolig glad i sne. Liker mye bedre sne og -10 grader. Det blir så lyst og trivelig. Samtid som jeg kan fyre med både fyr i ovnen og stearin lys inne.
 Sommeren her i nord, er så lys hele døgnet, så stearinlys er bare tull når kvelden kommer krypende. Vi har sol, selv når klokken bikker midnatt. Sommeren er på sin måte også mye bra. Deilig og varm, lite klær, å med deilige blomster og fine opplevelser.

 Men, nei. Det er vinteren som er best.

Dagen i dag blir å gå med til strikking og jobb, når butikken har strikkekafe i kveld. Jeg er bare utrolig heldig, med en så flott fargerik og kreativ jobb. Trenger bare noen flere timer i døgnet, så jeg kan strikke ferdig prosjektene mine litt raskere ;)

Ønsker dere alle en fantastisk tirsdag :)
Kanskje det er noen av dere som blir overrasket av deres kjære i dag??????
Den som venter får se ;) Eller er det kanskje du som skulle ha vist at du satt pris på din kjære i dag???

her er økonomien så lav for tiden og min kjøre jobber på dagtid og jeg på kveldstid: så hos oss må vi nok spare på denne dagen. Vi får heller overaske hverandre en daf det ikke forventes at vi skal gjøre det ;)


klæm, klæm